Så da er det bedre å være hjemme og legge seg i fornuftig tid. Klarer likevel ikke helt å fri meg fra tanken om at det må være noen forferdelige mennesker som planlegger svømmestevne søndag morgen lenge før kirkeklokkene slår. Hva var galt med å bruke lørdagen? Søndag skal jo holdes hellig? Ja, ja det er jo ikke noe galt med dem, det var jo bare akkurat den ene av få søndager det ikke passet....
Huff, det høres selvmedlidende og bittert ut. En mor som ikke prioriterer sine barn øverst og det med største glede og stolthet. Har dere kjent følelsen av at livet består av jobb og barn, deres fritidsaktiviteter, en god porsjon huslige sysler og knapt med søvn? Det er livet det mammaer! Hvem snakker da om å lete etter unnskyldninger for manglende sosial deltagelse, egentrening og skapende hobbyer? Her i gården brukes det litt tid på facebook (min sosiale arena) og så stuper jeg i seng alltid en time senere enn målet.
Synes samvittigheten river og sliter i alle retninger. Jeg strever av og til med å overbevise meg selv om at prioriteringer skal tas med den største glede og er den enkleste sak i verden!
Det kommer heldigvis en ny dag i morgen:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar