Snart helg...

Det har vært en strålende dag! Det var nå i kveld helt nede i -8 grader, og tidligere i dag skinte solen også! Ikke det at jeg venter så fælt på vinteren, men etter 11 år på Svalbard så er det helt utrolig deilig å se solen så sent på året. Den følelsen man kjenner inni seg når den er tilbake etter måneders fravær, den følelsen kjente jeg i dag (har regnet lenge og det skal liksom ikke være sol nå i midten av november)! Den har jeg tenkt å beholde i evig framtid og aldri klage over norsk vinter!! Den gjør meg nemlig glad, veldig glad og jeg virkelig nyter å være tilbake på fastlandet:).  Blir perfekt nå om det i tillegg kommer litt snø og lyser opp enda mer.

Ellers har vi vært på deilig middag til min supre venninne Wenche. Fantastisk å bare sette seg til bords og maten smaker mye bedre når andre har laget den. Derfra dro vi videre til en annen venninne og fikk kaffe og Twist. Så bar det hjem til kveldsmat og en kjapp dusj, før det var rett i seng for de søte små. De var så fornøyde atte, mora også og da er jo det meste på G.

Nå fyrer jeg som gal i ovnen og kjenner varmen strømmer på. Jeg innser at jeg er et sosialt menneske som blir glad av å ha andre rundt meg. Det gir meg masse energi, glede og tilfredshet. Derfor er det fint å ha facebook som en sosial arena på kveldstid, men jaggu blir jeg også lei til tider av å sitte der å glo! Må skaffe meg en hobby - kanskje begynne å benytte treningskortet? Da blir en jo også fylt med energi og blir glad? Den dørstokk-mila, hvordan gjør man den kortere?

Jeg skal iallfall komme meg i seng tidlig i dag. Har fått siste boken av Stieg Larsson og gleder meg til å lese den. Så nå sier jeg natta - vi hørs i morgen:)

Ny uke

Sånn halvveis ut i uken er humøret aldeles ikke på topp.  Jeg er en selvmedlidende og bitter enslig mamma....  Hadde planlagt en større etterlengtet utskeielse på lørdag; en tur på byen med god musikk og garantert mange voksne mennesker. Litt vin, latter og voksen tid.  Jeg gledet meg. Så kom min eldste stolt hjem og viste fram invitasjonen til svømmestevne med oversikt over alle de "heat" han skal delta i. Jeg ble stolt og tenkte det skal bli fint å se deg for første gang i ett element du trives og mestrer så godt. Du kommer vel mamma? Og mine småsøsken også? Jada, selvfølgelig gjør vi det min skatt! Satte trøste-spise-potetgullet i halsen og smilte så godt jeg kunne. Når starter et svømmestevne? JO, på søndag morgen klokken 0830!!!! Der glapp den moroa. Jeg innser mine begrensninger og tenker selvfølgelig konsekvenser. Sen natt, lite søvn, ikke kjøre bil, lite og ingen tålmodighet - det blir rett og slett en helt forferdelig sur dag og ingen god opplevelse for store eller små.

Så da er det bedre å være hjemme og legge seg i fornuftig tid. Klarer likevel ikke helt å fri meg fra tanken om at det må være noen forferdelige mennesker som planlegger svømmestevne søndag morgen lenge før kirkeklokkene slår. Hva var galt med å bruke lørdagen? Søndag skal jo holdes hellig? Ja, ja det er jo ikke noe galt med dem, det var jo bare akkurat den ene av få søndager det ikke passet....

Huff, det høres selvmedlidende og bittert ut. En mor som ikke prioriterer sine barn øverst og det med største glede og stolthet. Har dere kjent følelsen av at livet består av jobb og barn, deres fritidsaktiviteter, en god porsjon huslige sysler og knapt med søvn? Det er livet det mammaer! Hvem snakker da om å lete etter unnskyldninger for manglende sosial deltagelse, egentrening og skapende hobbyer? Her i gården brukes det litt tid på facebook (min sosiale arena) og så stuper jeg i seng alltid en time senere enn målet. 

Synes samvittigheten river og sliter i alle retninger. Jeg strever av og til med å overbevise meg selv om at prioriteringer skal tas med den største glede og er den enkleste sak i verden!

Det kommer heldigvis en ny dag i morgen:)

Lørdags ettermiddag

Så var det helg igjen. Ukene bare flyr avgårde og jeg har glemt alt om at mandager er dårlige dager. De her herlige og de minner meg på at jeg lever! En hel ny og blank uke foran meg. Jeg har bestandig likt fredager best, men der har jeg ombestemt meg. Fredager er nå bare ukeslutt og gir meg litt "panikk" over at nå er enda en uke snart passert... Men, alt i alt - det er også flott at tident går så fort. Så kan man smile til alle som klager over høst/vinter været, hvor mørkt det er, hvor kaldt er osv. Etter mange år på Svalbard så synes jeg det er fantastisk med Nord-norsk førjuls vinter. Det er lyse dager tross November, solen titter av og til fram og i går kveld så danset nordlyset på himmelen! Hva klager du på? Tiden går jo så fort at før du har fått reagert så er våren her igjen. 

Denne helgen har jeg så langt brukt til å utføre praktisk arbeid. Humøret er forholdsvis godt og da følger det med energi. Etter jobb fredag tok jeg ungene med på Dolly Dimpels og rev i både pizza, brus og is. Deretter var det førpremiere på Madagaskar 2. De minste syntes nok det var litt lang film, mens jeg og min største syntes det var noen skikkelige gode kommentarer innimellom. Etter filmslutt rakk vi også besøk hos bestemor og bestefar. Siden har jeg vasket hus, gjort ren en tett baderoms sluk, vasket og brettet en haug med klær, hatt en lengre telefonsamtale, lest litt bok, sett et tv-program, bakt ostekake og brød,  ryddet ute og tømt hus for reklame/papir og hatt tid til kafebesøk med venninner! Med andre ord; meget effektiv jobbing med lyst og glede!

Jeg har tenkt at livet er en forunderlig reise. Man reiser avgårde i ukjent landskap, men hvorfor har man ikke anledning til å hoppe av på den stasjonen man vil? Og så ta neste tog når vi vil videre? Er det kanskje det man gjør i dag når alt går så fort? Når man blir rastløs, ikke tilfreds osv - så bare kjører man videre? Er det så lettvint at man ikke trenger en "billett" en gang. Har du noengang følt at du er blitt "parkert" ufrivillig, at toget gikk fra deg? At det ikke går når du vil, eller at noen ønsker en annen stasjon enn deg selv?

Merkelig tanke, men den skal jeg grunne litt på....

En liten test....

Heia alle sammen

Jeg har valgt å opprette en blog. Det har skjedd en god del store forandringer i mitt liv det siste året og hodet har vært fult av tanker. Mange av disse har jeg hatt lyst å dele med andre, men jeg har ikke sett på meg selv som en gjenganger under "leserinnleggene" i lokalavisa. En blog er forhåpentligvis en artig mulighet til å "tømme" hodet, det være seg daglige hendelser, indre tanker, frustrasjoner i daglig livet, livet som mor, kvinne og karriere... Det kan være gode råd jeg ønsker å gi eller søker. 

Dagens kvinner er full av erfaringer og har en lang og sterk CV som problemløser, forhandler, systematiker, tekniker, plenlegger, logistikkfører, kjærlig mor og kjæreste med omsorg, empati, regler og rutiner osv. Det er en hektisk hverdag og mange ting som skal falle på sin plass for at alt skal kjøre på skinner. Men når det kjører - oioioi for en følelse av mestring! Og mestre trenger ikke være å "vinne" på alle områdene hver dag. Se uken, måneden eller året som helhet og tenk - det er aldri for sent å rette på noe!

Som snart 40-åring kjenner jeg panikken nærmer seg. Studerer de rundt meg for å se om de ser så gamle ut som jeg husker at en 40-åring var dengang jeg var 20. De 10 siste årene kan jeg med handa på hjertet si at har rast fra meg. Tenker av og til på om jeg har fått utrettet det jeg ville, og om jeg virkelig har fått med meg alle hendelsene i mitt eget liv. Går det an å spole tilbake og kjøre livet i sakte film på nytt? Så jeg kan memorere mitt eget liv liksom??

Det er så mange tanker og de ønsker jeg å dele og håper at noen kan finne interessante. Blir veldig glad for kommentarer og tilbakemeldinger. Positiv eller negativ - det viser engasjement og det setter jeg pris på.

Ha en riktig fin dag!