lørdag 13. november 2010

Hahahaha, må le av min blogg..... Sånn ca 2-3 ganger i året? Hadde jo tenkte at mine kreative skrive evner skulle slippe løs her. Hahhaa! Det ble liksom helt stille i fjøset...

MYE er skjedd siden siste gang. Min enorme glede over huskjøp ble til et 4 måneders langt grave-helvete hvor hele sommeren gikk føyken. Jaja, nok om det. Det er ordnet nå og til helga kommer de siste vinduene inn. Forhåpentligvis blir det et varmt og tett hus til vinteren virkelig kommer.

Ellers er det lite å tralle om. Ikke trener jeg for tiden, ikke er jeg sosial, ikke har jeg reist spesielt mye (joda - jeg var på min sedvanlige seiltur i Kroatia og 2 uker på Mallorca med ungene). Men det skal jeg skrive mer om senere. Nå er det natta og kveld i huset.

fredag 30. april 2010

Fotoseanse og flytting:)

I går var jeg til fotografen med konfirmanten min og de to små. Adrian var først inne og fikk tatt ordentlige konfirmasjonsbilder og deretter ble det en seanse med alle sammen. En spent mor ble litt skeptisk over at strømmen gikk etter 7 minutter og fotografen da mente hun hadde nok bilder.... 2 timer senere lå resultatet her inne og jeg må si at AKM har imponert stort! Utrolig raskt levert og så fiiiiine unger jeg har:) Jeg er både rørt og stolt, og veldig veldig fornøyd med å få dem foreviget sammen. Jeg kan på det sterkeste anbefale AKM studio i Mosjøen og jeg kommer garantert å bruke henne flere ganger.

Da er fotografering i boks til konfirmasjon neste søndag og ikke minst årets julegaver:) Ingen hemmelighet hva det blir i år.

Helgen skal brukes til flytting i ny-huset i Kippermoveien 1. Jeg føler meg som verdens heldigste som har fått kjøpt dette huset. Alt på en flate, 4 soverom, spisestue, liten hage og stor veranda! ALT jeg har ønsket meg:) Blir litt jobbing framover for å få det i bedre stand, men det er også bare artig. Gleder meg til å ta fatt!

Ønsker alle en strålende helg:)

lørdag 23. januar 2010

Hmm, her må det skjerpings til!

Velkommen til 2010!!
Ser ut som min intensjon om blogging ikke ble helt som jeg hadde tenkt... Men det kommer bedring, det lover jeg!

Leste mitt forrige innlegg og jaggu har jeg faktisk fått gjort en del av de ting som ble tatt opp. Har ryddet, sortert og kastet - og vips så var mange stressfaktorer, tidstyver og ikke minst krav en stiller til seg selv BORTE!!! Det var en lettelse og har skap mye ro i sinnet, både hos meg og dermed også mine barn. Jeg bestemte meg i samme farten for å være glad, og jeg tror jeg har klart det også ganske bra. Forbedringspotensiale er det alltid og man skal sjekke kursen ganske ofte for ikke å havne i feil spor. Sånn er det bare:)

Har kommet et par skritt videre med en stor drøm, og den har jeg tenkt å fullføre. Min sjef har gitt meg velsignelse til fri fra jobben så nå må det tenkes og legges planer/strategier. Det er ikke noe lite mål, men jeg sier ikke mer før jeg har et par småting i boks.

Ellers har vi hatt en super fin dag. I -12 har vi gått en stor runde i lysløypa, vært på biblioteket og lånt inspirerende bøker, de minste har trenet svømming, Størstekaren har spilt fotball og jeg fikk meg en tur med Ipoden på ørene. Musikk gjør meg glad og veldig treningsvillig!!

Dagen avsluttet med nachos til middag, besøk og MGP med lokale innslag. Dessverre gikk det ikke rette veien, men artigere enn om det bare var ukjente deltagere.

I morgen skal vi attern på ski, nå er det bare å nyte den fine vinteren når man kan. Kanskje skirenn på de minste og så skal mor spinne i 90 minutter langkjøring. Endelig i gang igjen med trening etter en alt for lang juleferie.

God lørdagskveld!!

søndag 21. juni 2009

oi, oi plutselig var det gått ett halvt år...

Ser man det, der var det forsvunnet noen måneder igjen. Allerede midten av 2009 og sola snur om få dager. Før man har rukket å glede seg over at sommeren er her, så er vi på god vei inn mot vinteren igjen. Er det rart man til tider kjenner panikken bre seg over skuldrene og at redselen for å ikke få med seg alt er det tyngste man bærer på? Jeg må til tider virkelig roe meg ned for at det ikke skal gå over til et uholdbart stress nivå. Jeg er klar over at en del ting må forsakes, men det er så innmari mye jeg har lyst å gjøre!! Jeg har for eksempel uttallige turmål bare her i distriktet, for ikke å snakke om alle steder utenlands jeg vil se. Og alt det jeg vil gjøre som å gå lange skiturer, sykle, lære å padle, seile, hundeslede osv osv. For å unngå panikk og glemme noe i farten så må jeg skrive lister. Prioritere og sette mål. Korte og langsikte. Økonomiske analyser av forsakelser (fester, gode restaurant middager osv osv) og spareplaner. Yippi, planlegging og drømmer er en stor og viktig del av selve reisen!

Men alt dette jeg har så lyst til, vitner egentlig om at jeg for tiden har innmari livsglede og er i godt humør tenker jeg. Så lenge man vil, har drømmer og planer er det håp. Jeg tenker at har man store og små planer, så gjør det heller ikke noe om det av og til blir endringer for det står alltids noe "på kø" som kan erstatte.

Men 2009 ser ut til å bli et år spekket med opplevelser. Stille og rolig før påske, men derfra ut så blir det nesten hektisk. Jobben min kjører nattskiftene fra lukseriøs leilighet på Jomtien Beach i Thailand. Vi ansatte bytter på å være der en måned av gange, og mai ble min tur. Tok med meg de to minste barna og en venninne nedover for 4 herlige uker i sol og varme. Eldstekaren hadde ikke tid og ble hjemme på fullservice opphold hos besteforeldre. Juli blir det ny tur, men da for "kun" 3 uker... Det er rene skjære flaksen, men det skal da dryppe litt på meg også en gang i blant.

Dermed ble ferieplaner snudd på hodet og jeg valgte da å prioritere meg selv når ungene skal feriere med pappa. Ikke noe surmuling og bitterhet skal få tid til å bosette seg. Det blir seilkurs i Kroatia; båtførerprøven og praktisk seiling en ukes tid!! Reiser nedover på tirsdag og skal sprade rundt på egen hånd noen dager før jeg går ombord med de andre deltagerne. Norsk skipper ombord, se mer her: http://www.inspiratour.com/events/event.php?id=197. Er så spent!!!

Så en del av mine "lyster" og drømmer må da sies å bli oppfylt denne sommeren. Fjelltrimmen er også godt i gang og resten sparer jeg til august. Viktig å ha tid til å "fordøye" også. Jeg innser at jeg for tiden er av den meget heldige sorten, og håper at din sommer blir slik DU ønsker den skal være. GOD SOMMER - enn så lenge!!

torsdag 13. november 2008

Snart helg...

Det har vært en strålende dag! Det var nå i kveld helt nede i -8 grader, og tidligere i dag skinte solen også! Ikke det at jeg venter så fælt på vinteren, men etter 11 år på Svalbard så er det helt utrolig deilig å se solen så sent på året. Den følelsen man kjenner inni seg når den er tilbake etter måneders fravær, den følelsen kjente jeg i dag (har regnet lenge og det skal liksom ikke være sol nå i midten av november)! Den har jeg tenkt å beholde i evig framtid og aldri klage over norsk vinter!! Den gjør meg nemlig glad, veldig glad og jeg virkelig nyter å være tilbake på fastlandet:).  Blir perfekt nå om det i tillegg kommer litt snø og lyser opp enda mer.

Ellers har vi vært på deilig middag til min supre venninne Wenche. Fantastisk å bare sette seg til bords og maten smaker mye bedre når andre har laget den. Derfra dro vi videre til en annen venninne og fikk kaffe og Twist. Så bar det hjem til kveldsmat og en kjapp dusj, før det var rett i seng for de søte små. De var så fornøyde atte, mora også og da er jo det meste på G.

Nå fyrer jeg som gal i ovnen og kjenner varmen strømmer på. Jeg innser at jeg er et sosialt menneske som blir glad av å ha andre rundt meg. Det gir meg masse energi, glede og tilfredshet. Derfor er det fint å ha facebook som en sosial arena på kveldstid, men jaggu blir jeg også lei til tider av å sitte der å glo! Må skaffe meg en hobby - kanskje begynne å benytte treningskortet? Da blir en jo også fylt med energi og blir glad? Den dørstokk-mila, hvordan gjør man den kortere?

Jeg skal iallfall komme meg i seng tidlig i dag. Har fått siste boken av Stieg Larsson og gleder meg til å lese den. Så nå sier jeg natta - vi hørs i morgen:)

onsdag 12. november 2008

Ny uke

Sånn halvveis ut i uken er humøret aldeles ikke på topp.  Jeg er en selvmedlidende og bitter enslig mamma....  Hadde planlagt en større etterlengtet utskeielse på lørdag; en tur på byen med god musikk og garantert mange voksne mennesker. Litt vin, latter og voksen tid.  Jeg gledet meg. Så kom min eldste stolt hjem og viste fram invitasjonen til svømmestevne med oversikt over alle de "heat" han skal delta i. Jeg ble stolt og tenkte det skal bli fint å se deg for første gang i ett element du trives og mestrer så godt. Du kommer vel mamma? Og mine småsøsken også? Jada, selvfølgelig gjør vi det min skatt! Satte trøste-spise-potetgullet i halsen og smilte så godt jeg kunne. Når starter et svømmestevne? JO, på søndag morgen klokken 0830!!!! Der glapp den moroa. Jeg innser mine begrensninger og tenker selvfølgelig konsekvenser. Sen natt, lite søvn, ikke kjøre bil, lite og ingen tålmodighet - det blir rett og slett en helt forferdelig sur dag og ingen god opplevelse for store eller små.

Så da er det bedre å være hjemme og legge seg i fornuftig tid. Klarer likevel ikke helt å fri meg fra tanken om at det må være noen forferdelige mennesker som planlegger svømmestevne søndag morgen lenge før kirkeklokkene slår. Hva var galt med å bruke lørdagen? Søndag skal jo holdes hellig? Ja, ja det er jo ikke noe galt med dem, det var jo bare akkurat den ene av få søndager det ikke passet....

Huff, det høres selvmedlidende og bittert ut. En mor som ikke prioriterer sine barn øverst og det med største glede og stolthet. Har dere kjent følelsen av at livet består av jobb og barn, deres fritidsaktiviteter, en god porsjon huslige sysler og knapt med søvn? Det er livet det mammaer! Hvem snakker da om å lete etter unnskyldninger for manglende sosial deltagelse, egentrening og skapende hobbyer? Her i gården brukes det litt tid på facebook (min sosiale arena) og så stuper jeg i seng alltid en time senere enn målet. 

Synes samvittigheten river og sliter i alle retninger. Jeg strever av og til med å overbevise meg selv om at prioriteringer skal tas med den største glede og er den enkleste sak i verden!

Det kommer heldigvis en ny dag i morgen:)

lørdag 8. november 2008

Lørdags ettermiddag

Så var det helg igjen. Ukene bare flyr avgårde og jeg har glemt alt om at mandager er dårlige dager. De her herlige og de minner meg på at jeg lever! En hel ny og blank uke foran meg. Jeg har bestandig likt fredager best, men der har jeg ombestemt meg. Fredager er nå bare ukeslutt og gir meg litt "panikk" over at nå er enda en uke snart passert... Men, alt i alt - det er også flott at tident går så fort. Så kan man smile til alle som klager over høst/vinter været, hvor mørkt det er, hvor kaldt er osv. Etter mange år på Svalbard så synes jeg det er fantastisk med Nord-norsk førjuls vinter. Det er lyse dager tross November, solen titter av og til fram og i går kveld så danset nordlyset på himmelen! Hva klager du på? Tiden går jo så fort at før du har fått reagert så er våren her igjen. 

Denne helgen har jeg så langt brukt til å utføre praktisk arbeid. Humøret er forholdsvis godt og da følger det med energi. Etter jobb fredag tok jeg ungene med på Dolly Dimpels og rev i både pizza, brus og is. Deretter var det førpremiere på Madagaskar 2. De minste syntes nok det var litt lang film, mens jeg og min største syntes det var noen skikkelige gode kommentarer innimellom. Etter filmslutt rakk vi også besøk hos bestemor og bestefar. Siden har jeg vasket hus, gjort ren en tett baderoms sluk, vasket og brettet en haug med klær, hatt en lengre telefonsamtale, lest litt bok, sett et tv-program, bakt ostekake og brød,  ryddet ute og tømt hus for reklame/papir og hatt tid til kafebesøk med venninner! Med andre ord; meget effektiv jobbing med lyst og glede!

Jeg har tenkt at livet er en forunderlig reise. Man reiser avgårde i ukjent landskap, men hvorfor har man ikke anledning til å hoppe av på den stasjonen man vil? Og så ta neste tog når vi vil videre? Er det kanskje det man gjør i dag når alt går så fort? Når man blir rastløs, ikke tilfreds osv - så bare kjører man videre? Er det så lettvint at man ikke trenger en "billett" en gang. Har du noengang følt at du er blitt "parkert" ufrivillig, at toget gikk fra deg? At det ikke går når du vil, eller at noen ønsker en annen stasjon enn deg selv?

Merkelig tanke, men den skal jeg grunne litt på....